Luke 13: Therese Aune – Boots Man Fireplace
I flere år har Therese Aune vært et navn folk har merket seg. Neste år slipper hun endelig debutplata si, og da er det ikke bare navnet til Therese Aune som man må merke seg lenger, tror vi. Fordi den plata blir gnistrende bra, vet vi.
Julehilsen fra Therese Aune
Jeg benytter som vanlig Alternativ Julekalender-sjansen til å prøve på ting jeg ikke kan, nemlig å lage elektronika med hippe beats og stilig vokallyd, selvsagt med varierende resultat. Heldigvis har jeg mange andre kvaliteter, og har i løpet av året som har vært blant annet spilt inn en plate (på ekte!), som låter hakket bedre enn julekalenderlåta. Kanskje fordi jeg har gjort ting jeg kan litt bedre, og jobbet med folk som også kan tingene sine godt. Den får dere forhåpentligvis høre mer av i løpet av året som kommer. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste for at dere ikke klarer å unngå det.
Nuvel. Nok snikreklame for en dag. I år tenkte jeg egentlig at jeg skulle skrive en sånn julesang om at jula ikke alltid er så ålreit for alle, at noen kanskje sitter alene i vinduskarmen og skuer ensomt utover nattehimmelen mens den første snøen laver ned, og tenker på at de gjerne skulle hatt noen å dele det med. Heldigvis for karakteren i låta mi, skulle det vise seg at hun hadde en utspekulert plan for å løse problemet. Nissefar har som kjent lagt seg noe frøktli ut i løpet av de siste århundrene, så hun tenkte likesågodt at nissefar kunne sette seg litt fast i peisen i det han prøvde å komme seg ut av pipa, for deretter å redde ham og så lure seg med på sledetur. Vinn-vinn-situasjon med andre ord. Nissefar kom seg ut av pipa, og den ensomme frøkna fikk ta nattehimmelen i nærmere beskuelse med en kjekk, tjukk og velbeskjegget herremann ved sin side. Og med det sier jeg takk for nå; riktig god jul!